Ubehag i hundetrening og Cesar Millan. Ordskiftet fortsetter.

Jeg følger opp ordskiftet i forrige innlegg her, istedet for kommentarfeltet ettersom det var så "trangt" der og ikke mulig å embedde video. Her kommer mine svar til Roger Solliens innspill.

Roger Sollien skriver: Igjen vil jeg si at sparket du referer til er ikke værre en om noen hadde tatt deg på skuldern for å fange din oppmerksomhet. Det er overhodet ikke noe hardt spark. Akkurat som når vi legger hånden på skuldern til noe for å få oppmerksomheten dems. Anser overhodet ikke dette som vold

Å bortforklare gjentatte spark med å si at det kan sammenlignes med å ta noen på skulderen er i beste fall unnvikende. Et spark er et spark og skal kalles for det. Man får stå for det man gjør og ikke kalle det noe annet.

Hvis man ikke klarer å skaffe seg kontakt med hunder uten å sparke dem, mener jeg man bør revurdere hva man kan om kommunikasjon. Det at enkelte tror at dette er en god måte å kommunisere med hunder på, viser at de ikke har erfaring med store, aggressive hunder. Hunder med utageringsproblematikk starter oftest aggressjonen idet båndet blir strammet – det er ikke da de slutter med aggressjon.

Ta en titt på dette klippet med Cesar Millan. Her kan man klart og tydelig se at det er sparket som starter aggresjonen:



Legg merke til at Millan forklarer det at hunden kollapser som at ”he wants to relax”. Det som faktisk skjer er at arteria carotis, dvs åren som frakter oksygen til hjernen, blir innsnevret av renneløkken hunden blir heist opp etter. Les mer her. Aggresjonen man ser før den nærmest besvimer skyldes samme grunn. Man vil vanligvis se merker etter kamp når man finner mennesker som er drept eller nesten drept ved kveling. Det som forundrer meg er at Millan ikke blir bitt hver gang han henger en hund. Hunder er snillere enn vi mennesker fortjener, tenker jeg i mørke øyeblikk.

Det er en hel verden der ute med fasinerende og supereffektive tiltak. Hvis man er interessert i atferdsmodifisering og teknikker, er en god start å skaffe seg kunnskap.

Roger Sollien skriver: Det er sjelden Cesar tar i bruk så aggresive metoder som feks strøm eller pigghalsbånd. Men ja det skjer. Dette er som regel på store hunder som dette er eneste måten og få kontroll på.

Når du har en la oss si en rottweiler på 60 kg er det ikke mye du kan gjøre om den først får opp et moment og har bestemt seg for å ta livet av fyren på andre siden av gaten eller hunden på andre siden av gaten. Du kan ikke sette deg ned og snakke fornuft med den.

Den hunden har der og da kokt over som det kalles på fagspråket om den først får det momente den trenger. Pigghalsbånd er da en effektiv måte og hindre at den når det punktet på og gir deg mulighet til å gå et raskt lite klyp for å få oppmerksomheten dens rettet på noe annet før kokepunktet skjer.

Når alternativet av hunden er avlivning så er jeg ikke i tvil om hva jeg mener er best.

Så over til strøm. Har kun sett han bruke strøm et par ganger iløpet av rimelig mange sesonger. Og stort sett har det vært ekstrem adferder. Som feks og jage forann et traktordekk! Det er livsfarlig adferd og plent umulig og korrigere om du ikke kan gjøre det fra avstand. Når valget står mellom og få en hund som blir overkjørt av en traktor eller et raskt lite støt i halsen for å la være denne adferden. Hva tror du hunden lider minst last av?

Det er banalt, uerfarent og kunnskapsløst å tro at man kun har valget mellom strøm og avliving. Jeg vil oppfordre folk til å ta et lite tankeeksperiment. Tenk bare et lite øyeblikk at det finnes humane måter å hindre hunder i å jage bildekk. Innrøm, om enn bare for deg selv, at du har hørt at andre klarer det uten strøm.

Hvilket valg er du da forpliktet til å ta? Kan du fremdeles med samvittigheten i behold si at ”jeg har kun to alternativer - strøm og avliving”? Eller blir du i innrømmelsens øyeblikk konfrontert med at du må prøve andre teknikker først? La de som mestrer og har erfaring med andre teknikker få slippe til?

Poenget mitt er at Millan og andre ikke er villig til å utforske andre måter, og derfor står de, og kun de, igjen med valget mellom strøm og avlivning. Vi andre har flere tangenter å spille på.

Roger Sollien skriver: Ja Cesar blir bitt. Men han jobber alltid med ekstrem situasjoner. Men han klandrer aldri hunden! Hunder biter såkalte varselbitt når de blir usikre om de ikke er ordentlig oppdratt. Usikkerhet blir fort aggresjon. Det er sjelden du ser hunden biter seg fast i cesar og blir hengende fordi den er sint på han.

Millan blir bitt – igjen og igjen. Millan jobber ikke med mer ekstreme hunder enn jeg møter på ukentlig basis. Han skaper ekstremsituasjoner. Ved sin egen atferd. Og ved å overse rad på rad med tydelige språksignaler fra hunden om at den er livredd for Millan.

Hunden blir verre i hans hender enn den noen gang har vært før. Det er ikke sjelden at hundeeierne blir sjokkert over den voldsomme aggressjonen som Millan provoserer den til å vise. Når hunden er utmattet (aka ”kurert”) anbefaler han familien og barna deres å gjøre det samme. Etter slik ”trening” kan hunden bli langt verre og barn kan bli alvorlig skadet.

Roger Sollien skriver: Han har også ca 30 såkalte tidligere problemhunder som bor sammen og lever fredfullt i harmoni som en flokk. Dette er neppe basert på vold, undertrykkelse, smertepåføring osv.

Det er en hundeflokk. Ikke en konsentrasjonsleier.

Jeg er helt enig. Hunder bruker ikke vold, undertrykkelse og smertepåføring for å leve sammen harmonisk. Argumentene om at ”slik gjør hunder mot hverandre” som jeg ofte hører om metodene kvelning, strøm, nakketak, spark og pigg faller på sin egen urimelighet. Hunder trenger ikke folk for å leve fredfullt. Det klarer disse fantastisk fleksible dyrene helt på egenhånd.

Roger Sollien skriver: I tillegg vil jeg også si at Cesar også utrykket veldig klart at verken strøm eller pigghalsbånd skal brukes om det ikke er i samråd med profesjonelle! Så jeg vil si han gjør alt riktig. Vi må også ta høyde for at programmet var i hovedmål basert på usa via national geographic channel. Der lovene er annerledes. Så alt han gjør er innenfor lovverket.

Hyggelig av ham å henvise til oss profesjonelle og takk for at du tok kontakt. I samråd meg meg og resten av de som driver profesjonelt med atferdsproblemer og alvorlig aggresjon vil vi anbefale at ubehag ikke brukes. USA har svært mangelfulle og til tider fraværende dyrevelferdslover. Selv politiet mishandler hunder etter råd fra sine trenere. Ta en titt her:



Folk har blitt dømt for mindre ting enn å kvele hunder til de nesten besvimer. I Norge har vi kommet lenger. Ingen grunn for å forherlige eller forsvare en slik kultur.

Roger Sollien skriver: Grunnen til at han er så populær og at dette sprer seg over landegrenser er jo at det fungerer. Selv der andre profesjonelle hundetrenere har gitt opp lykkes han.

Dog tror jeg det er lite sjangs for at noen her til lands går og kjøper et strømbånd og zapper hundene sine i hytt og pine. Tror neppe det blir noe fenomen. De fleste har tatt med seg det som er lov og bruke her til lands som meg.

Et kjapt lite nykk i båndet og en skarp Tssssst! lyd når adferden ikke er ønsket. Og et lite tap på bakparten med beinet om du ikke får oppmerksomheten med en gang.

Jeg skulle ønske at du hadde rett. Men vi som jobber med dette, vet at strømhalsbånd o.l brukes i stor grad på hunder med atferdsproblemer, med det resultat at hunden blir verre. Problemet er voksende etter at Hundehviskeren startet å sende. Jeg fikk tre telefoner bare siste uken hvor folk lurte på hvordan de skulle bruke strømhalsbånd. Hvis strømhalsbånd ikke solgte i dyrebutikkene, hadde de tatt det ut av sortimentet. Strømhalsbånd er fremdeles lov å selge, men ikke lov å bruke. Folk flest har ikke fått dette med seg.

Angående at du sier at Millan har suksess og får resultater, kan jeg opplyse om at utdannede hundetrenerne som arbeider i hans område er fortvilet. De får flere kunder enn før; flere enn de kan håndtere, etter at hunder har blitt kvalt, sparket og ydmyket under hans veiledning.

Dette er TV. Og folk har lett for å tro at dette er klippet i riktig rekkefølge, at musikken ikke lurer dem og at når hunden blir passiv av frykt eller utmattet så er det et bra resultat. Men vi som jobber med dette, gjenkjenner at tiltakene ikke har den ønskede effekten. Derfor informerer vi om at dette er farlig og skadelig. Skulle jeg være likegyldig til dette når jeg har denne kunnskapen og erfaringen?

Jeg regner med at siden du er så engasjert i å beholde Millans treningsmetoder, så kjenner du til rettssaken rundt at en hund ble svært alvorlig skadet av kvelning med renneløkke på hans treningssenter? Hunden blødde fra munn og nese og måtte legges i oksygentelt. Den kastet etter pusten, eierne fikk 25.000 dollar i veterinærregninger og det var før hunden måtte opereres for indre skader i halsregionen. Millan betalte seg ut av rettssaken og lukket den for videre innsyn. Dette er en mulighet rikfolk har i USA.

Til slutt:


La oss ta ett tankeeksperiment til hvor vi tar utgangspunkt i at du hadde rett i at Millan fikk gode resulater. Tenk deg at du hadde rett i at det var effektivt å kvele, bruke pigghalsbånd og sparke hunder. Deretter: Les lovteksten en gang til. Fant du noen åpning for at hvis en metode var effektiv kunne du bruke den hvis den ellers var i strid med dyrevelferdsloven? Ikke det? Nettopp.

Tenk over dette: Det finnes mange effektive og enkle måter å drepe dyr på. Avlivingsmetoder er likevel regulert fordi dyrevelferden er truet ved å f.eks kvele eller drukne dyr til døde. Fagpersonell eller andre med ansvar for dyr kan ikke velge fritt mellom metoder; veterinærer kan ikke velge å amputere hundens fot dersom den skader en tå, hvis tåen kan fikses på en annen måte. Vi må og skal stilles til ansvar for våre valg.

Å argumentere med at et tiltak virker er altså ikke relevant, uansett om det var sant eller ikke. Vi er alle forpliktet til å ha kompetanse og å velge den metoden er best for hundens velferd og helse på kort og lang sikt.